Redusert elavgift for datasentre gir økt bærekraft

Redusert elavgift for datasentre gir økt bærekraft

Avanzus logo 250x250

Regjeringen annonserte i revidert nasjonalbudsjett at de vil redusere elavgiften for store datasentre. Tiltaket begrunnes ut fra hensynet til en ny norsk næring i vekst– men det er bærekraftsargumentet som gir saken sin brede tilslutning i Stortinget.

I Revidert Nasjonalbudsjett som ble presentert nå i mai står det at

Regjeringa foreslår å sette opp avgifta på elektrisk kraft med 0,5 øre per kWh frå 1. juli 2015. Den reduserte satsen for industrien o.a. blir ikkje endra. I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringa foreslå endring i avgifta slik at store datasenter betalar redusert sats.

Endringen vil måtte godkjennes av både EU og Stortinget.

Men regjeringen ser ut til å kopiere noe et annet EU-land – nemlig Finland – har gjort tidligere, hvilket bør øke sannsynligheten for at EU godtar dette.

Og det er et soleklart flertall i Stortinget for reduksjonen.

Flertall av flere gode grunner
Da endringen ble annonsert, tvitret samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at ”Dette har jeg kjempet for lenge. Stolt.” KrF og Arbeiderpartiet hadde redusert elavgift i sine alternative statsbudsjetter allerede høsten 2014, og da KrF fremmet et såkalt ”dok.8-forslag” om redusert elavgift var det kun regjeringspartiene og Venstre som stemte i mot – da med begrunnelsen at de jobbet med å få dette inn i budsjettet for 2016 og ikke ville foregripe det arbeidet.

Det er faktisk ingen politiske partier eller organisasjoner som har vært i mot reduksjonen.

At det er et flertall på Stortinget betyr dog ikke at alle argumenterer med de samme begrunnelsene.

Regjeringen argumenterer med at dette er en ny bransje i vekst, at den forbruker mye strøm og at avgifter i økende grad er differansiatoren i strømprisene mellom de nordiske landene. De nevner ikke miljøargumenter.

Men miljøorganisasjonene Zero og Bellona uttrykte støtte til forslaget med bakgrunn i nettopp miljøargumenter: Norge går mot et stort overskudd av fornybar kraft, og det er bra for Norge og for verden om vi bruker en del av den kraften til å drive industri her hjemme – industri som ellers kunne lokalisert seg i andre land med fossile kraftkilder. Dermed reduseres utslippene globalt. Og oljenasjonen Norge får andre og mer bærekraftige ben å stå på.

En avgift opp, en annen ned
Den oppmerksomme leser vil ha fått med seg at den generelle elavgiften går opp, mens elavgiften for datasentre går ned. Det kan synes ulogisk. Men elavgift er en smart avgift å legge på kraft dersom man ønsker at kraftforbruket skal gå ned. Man bør beskatte det som er negativt. Derfor er det fornuftig i et klimaperspektiv å øke avgiften, for å gi folk en bedre grunn til å spare på og ikke sløse energi.

Ønsker man da ikke å redusere strømforbruket for datasentre da?

Ja og nei. Husholdningens strømforbruk er en nasjonal sak, og små datasentre som kun har nasjonale kunder som ikke kan flytt ut av landet, er også en nasjonal sak. Men datasentre kan være en internasjonal sak, og da er logikken annerledes.

Et stort datasenter med sluttkunder fra mange forskjellige land, som har insentiver til å være så energieffektiv som mulig og som enten kan lokaliseres i et land med høy elavgift eller et land med lav elavgift (gitt noenlunde like strømutgifter ellers, som i det nordiske markedet), vil mest sannsynlig legge seg i landet med lav elavgift. Det så vi da Apple besluttet å legge sitt datasenter til Danmark, på det stedet der Statnett fører 1700 MW med norsk strøm inn i det danske elnettet. Apple betaler cirka samme pris per kwh i Norge som i Danmark – men de slipper elavgiften i Danmark, noe som gjør den samlede prisen av norsk strøm nærmere 40% billigere i Danmark enn i Norge.

I et klimaperspektiv er det bedre om den strømmen brukes på et datasenter i Norge, enn at den transporteres til Danmark og brukes på et datasenter der. Det koster dessuten milliarder å bygge strømledninger til Danmark. Hvis vi beholder en høy elavgift når den faller hos våre naboland, vil det kun øke eksporten – vi vil ikke få noen inntekter på elavgift da heller. Eksportert kraft har ingen elavgift.

Riktignok bør enhver nordmann være stolt over at disse ledningene til Danmark er der og at de gjør det mulig for Danmark å bygge opp sin fornybarsatsing. Men meningen var å støtte utbygging av fornybar kraft, ikke utbygging av internasjonale datasentre.

Datasentrene bør legge seg nærmere strømkilden – og så kan dataen prosesseres der strømmen blir skapt, og dataene fraktes via bredbånd, som bits og bytes.

 

 

 
Den opprinnelige teksten i revidert nasjonalbudsjett:
8.2 Gjeldande rett
Avgifta på elektrisk kraft skal betalast for kraft som blir levert i Noreg anten krafta er produsert innanlands eller innført. Frå 1. januar 2015 er satsen 13,65 øre per kWh. Det er fritak for kraft til mellom anna kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar, veksthusnæringa, skinnegåande transportmiddel, samt hushald og offentleg forvalting i tiltakssona (Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms). Bergverk, annan industri og fjernvarme betalar redusert sats med 0,45 øre per kWh for kraft til produksjonsprosessen. Hushald, primærnæringar, tenesteytande næringar og offentleg forvalting betalar den ordinære satsen.
8.3 Vurderingar og forslag

Dei siste åra er det bygd fleire store anlegg for datalagring i dei nordiske landa. I Noreg er det etablert tre store datasenter dei to siste åra, og enda eit blir bygt i år. Datalagring krev energi til å drive serverane og til kjøling. Store anlegg kan redusere energibruken ved å allokere ressursar for mange brukarar på ei samling serverar etter behov (virtualisering). Kaldt klima reduserer straumforbruket, og er dermed eit konkurransefortrinn. Eit anna fortrinn kan være ein marknad for overskotsvarme, til dømes lokal fjernvarme. Kraftprisen vil òg ha betyding for lokaliseringa. Med ein felles nordisk kraftmarknad vil det i hovudsak være forskjell i avgiftene som kan gi ulik pris mellom landa. Danmark utvida frå 1. januar 2014 den reduserte satsen til produksjonsprosessar i alle næringar. Finland inkluderte frå 1. april 2014 datasenter med straumuttak over 5 MW i redusert sats, som er om lag 6 øre per kWh i det finske systemet. I Sverige har finansdepartementet starta ei utgreiing om energiskatten på elektrisitet, som har frist 9. oktober. Ifølgje mandatet skal den svenske utgreiinga mellom anna vurdere konkurransesituasjonen for næringar utanfor industrien, til dømes informasjons- og kommunikasjonsverksemd (der datalagring inngår).
Stortinget har gjort romartalsvedtak XXII som følgjer, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014– 2015):
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, blant annet datasentre, og legge fram et forslag i statsbudsjettet for 2016.»
Datasenter betalar i dag, som anna tenesteytande verksemd, avgift på elektrisk kraft med ordinær sats. Finansdepartementet vil saman med Nærings- og fiskeridepartementet vurdere om redusert sats for datasenter fell inn under gruppeunntaket for offentleg støtte. Viss støtta ikkje fell inn under gruppeunntaket må den notifiserast overvakingsorganet i EFTA (ESA).
I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringa foreslå endringar slik at store datasenter betalar redusert sats.

s.23, 24-25 i Revidert Nasjonalbudsjett

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *