Bærekraft i trumpske tider

Bærekraft i trumpske tider

Avanzus logo 250x250

Norge bør fokusere på digital bærekraft – en klima- og næringspolitikk for fremtidens tverrsektorielle industri

Mange nordmenn mener at den norske elbilpolitikken er bortkastede skattepenger fordi det gir relativt lave utslippsreduksjoner per investerte kroner (”vi subsidierer Elon Musk”). Og de har rett.

Likevel vil jeg hevde at elbilpolitikken – på sikt – vil være et av de viktigste og sannsynligvis mest lønnsomme grepene Norge tar. Elbilpolitikken gir ikke bare reduksjon av norske klimagassutslipp; den gjør norske næringer bedre skikket til å møte fremtiden parallelt med at den bidrar til å redusere de globale klimagassutslippene.

Og nå som Trump høyst sannsynligvis vil gå bakover på USAs internasjonale klimaforpliktelser fremstår norsk elbilsatsing som klimagrep som viktigere enn noen gang. Så viktig at vi bør utvide den – til en klima- og næringspolitikk for digital bærekraft.

Grønn vekst 

Elbilpolitikken representerer ”grønn vekst” både nasjonalt og globalt – det vil si at det gir økt økonomisk aktivitet med reduserte utslipp, og bidrar til ”det grønne skiftet”.

Elbiler i Norge gir riktignok ikke økonomisk aktivitet i form av umiddelbare førsteordenseffekter i Norge – vi har ikke lenger en norsk elbilproduksjon. Og kanskje ikke umiddelbart store klimaeffekter – fordi vi ikke rekker å bytte ut hele bilparken med en gang, og den internasjonale utrullingen er i relativt tidlig fase. Her har kritikerne mye rett.

Men i et større perspektiv – i et utvidet næringsperspektiv, et lengre tidsperspektiv og et mer internasjonalt perspektiv – så er elbilpolitikken både god næringspolitikk og god klimapolitikk. Og livsviktig for kloden. Den norske elbilpolitikken har allerede bidratt internasjonalt til sterkt prisfall på batterier og til store innovasjoner i elbilutvikling.

I tillegg er elbilen, som solceller, fremtidsrettet teknologi som i høy grad anskaffes og implementeres av enkeltpersoner. Det gir oss muligheten til å bidra til utvikling og utrulling av klimavennlige løsninger – og dermed motvirke apati. Det er også viktig i disse tider.

Digital bærekraft: næringspolitikk for fremtidens tverrsektoriale industri

Næringspolitikk må være mer enn politikk for å styrke én enkelt industri. I et utvidet næringsperspektiv fremstår elbilpolitikken som et viktig fundament for fremtidens tverrsektoriale industri.

Vi har i dag mange næringer som i økende grad samspiller med og griper over i hverandre. Elbilen, som grunnet elbilpolitikken er godt representert på norske veier, gir ringvirkninger inn i nettopp de næringer som grenser til eller overlapper med elbilen – særlig transportsektoren, energisektoren, byggsektoren og IT-industrien.

Transportpolitikk

Ettersom Norge har utslippsfri elektrisitetsproduksjon og mye transport, utgjør transport en uforholdsmessig høy andel av Norges utslipp – og en reduksjon i våre transportutslipp vil derfor gi oss høy uttelling.

Elbilen er ett element i utviklingen av en utslippsfri transportsektor i Norge – sammen med banebrytende norske selskaper som Ruter, Asko og Norsk Gjenvinning ser vi konturene av en spennende utvikling der også norsk og internasjonal it-sektor bidrar, med selvkjørende biler, nye forretningsmodeller og bildelingsapper, 3D-printing mm.

I sum ser vi begynnelsen på lav- og nullutslipps transportløsninger som kan utvikles i Norge og eksporteres til resten av verden.

Og hvorfor er det viktig at det er akkurat Norge som er med å utvikle disse løsningene? Jeg ser to hovedgrunner: vår rene kraft og vår kultur – en anti-hierarkisk og teknologiutprøvende kultur preget av høy grad av tillit.

Det faktum at Norge har verdens reneste elektrisitetsmiks og et økende overskudd på vår rene vannkraft, samt lave priser på strømmen, gjøre at vi sannsynligvis kan elektrifisere raskere enn mange andre. Da kan vi på sikt komme mye nærmere å oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser – og de løsningene vi er med å utvikle i den prosessen, vil være viktig grønn næringsutvikling og omstilling til fremtidens fornybare økonomi.

Vår noe anti-hierarkiske og likestilte natur kan også bidra til å sikre bærekraftige og eksporterbare løsninger. Teknologien er ikke per definisjon snill og god. Selvkjørende biler kan føre oss inn i en tid hvor enhver borger drømmer om hver sin bil med digital privatsjåfør. Eller vi kan ta i bruk tidlig design og big data til å utforme løsninger som er så gode at borgerne anser de selvkjørende bilene som en delt gode som frakter deg til offentlige transportnoder der mulig.

Dette er delvis politiske valg – men det er enklere å treffe de klimapolitisk riktigste valgene når den ”grønneste” løsningen oppfattes som bedre enn alternativet.

Her har Norge – med byer som Oslo med høy andel kollektivtrafikk som tilbys av aktører som jobber aktivt med sin utvidede verdikjede – mulighet til å utvikle kollektive løsninger som er så gode at vi vil se en reduksjon i antall biler per husholdning. Dersom vi klarer å utvikle gode løsninger med en slik kvalitet i mobilitetstjenestene at det fører til redusert bileierskap –  så er verdien av dette norske eksperimentet potensielt enormt.

Slik mobiltelefon har gjort at afrikanske land kan basere seg på den nye desentraliserte teknologien og hoppe bukk over utbygging av fastlinjetelekom, så tror jeg at norske transportløsninger på sikt vil bidra til å redusere den globale etterspørselen etter personbiler. Ikke ved at alle skal klare seg med mindre, men ved at mobilitetstjenestene blir så gode at det å eie en bil ikke lenger er verdt det.

Energi, bygg og IT

Elektrifisert transport er ikke noe som eksisterer i et vakum, den er tett koblet mot strømnettet, mot laderne og mot husene og bedriftene som bruker strømmen. De løsningene som sørger for å optimalisere utslippsfri transport, utslippsfri energiproduksjon og smarte bygg, er i stor grad IT-løsninger.

Her er det en enorm næringsutvikling – igjen, ikke i selve elbilene, men i støttesystemene som sikrer optimalisering av elbilen i forhold til de øvrige, store og små systemene. Hvordan ladere avgir og eller tar i mot energi fra det lokale eller sentrale strømnettet, hvordan strømnettet og husholdningene tilpasser seg solcellene og elbilene – dette er en utfordring for men også et mulighetsrom for hele det elektriske systemet med brukere og produsenter.

Når de norske nettselskapene og deres IT-leverandører, samt elektronikkleverandørene, blir utfordret til å håndtere dette, og noen etter hvert mestrer det, vil de også ligge noen år foran en verden som nå begynner på reisen mot høyere fornybarandel og økt elektrifisering.

Norden var først ute med liberalisering av energimarkedet og har nå også flere selskaper i front av den utviklingen som digitaliseringen koblet med fornybarrevolusjonen fremtvinger. Skjæringspunktet IT og energi har vært en av de mest spennende møteplassene i norsk næringsliv i en årrekke, med offentlige og private selskaper som NordPool, Statkraft, Statnett, Powel, eSmart, Zaptec, Lyse, Enoro, Otovo med mer – og nå opplever vi en konsolidering av kreftene på både forskning og utvikling og kommersialisering, og en bevissthet omkring det globale mulighetsrommet.

Verden blir stadig mer fornybar, anført av utrullinger i Tyskland og Kina som senker prisen på sol- og vindinvesteringene. IT-aktørene agerer for å styrke trenden: Google lover 100 prosent fornybar energi og Bill Gates og kompanjonger investerer nå en milliard dollar i utvikling av fornybare energikilder, fordi verden må omstilles.

Digital bærekraft bygger på digitalisering på tvers av sektorer og gjennom samarbeid utover i verdikjeden, og kan gi store klimagassreduksjoner på sikt. Norge er allerede forsynt med nok fornybar kraft, i tillegg er vi godt i gang med digitalisering og har kommet langt innen elektrifisering av transport og bygg. Ved å bygge videre på Norges lykkelige omstendigheter kan digital bærekraft gi både god næringsutvikling og god klimapolitikk for Norge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *